Tennisens historie

Enkelte historikere hevder at tennisen oppsto i antikkens Hellas, men de fleste regner spillet Jeu de paume (spill med håndflaten) som forløperen til moderne tennis. Dette spillet ble utviklet i Frankrike på 1200-tallet, og var populært i kongelige kretser.

Det var først på 1500-tallet man begynte å spille med racketer. Kong Henrik VII var en ivrig tilhenger av sporten. Han bygde en av de første tennisbanene ved Hampton Court palace i 1530. Dette spillet utøves fortsatt under navnet Jeu de paume, men spilles bare i Australia, Storbritannia og Frankrike.

Ingen er helt sikre på hvorfor sporten fikk navnet tennis. Den vanligste teorien er at ordet kommer fra ordet tenez, som er det franske ordet for å ta imot. Moderne tennis ble oppfunnet i 1873 av major Walter Clopton Wingfield. Han ønsket å lage et utendørsspill som passet for både damer og herrer, helst et spill som var mer livlig og spennende enn krokket. Spillet ble kalt Sphairistikè, men etter en stund byttet det navn til lawn-tennis (gress-tennis). Ideen bak spillet var ikke ny, og reglene ble basert på eksisterende ballspill med og uten racket.

Det nye spillet spredte seg raskt, og allerede i 1877 ble det første nasjonale mesterskapet arrangert i Storbritannia. Denne turneringen var den første Wimbledonturneringen. Kvinnene fikk sin egen Wimbledonturnering i 1884.